Vil stimulere og styrke kritikken

De neste tre årene vil Stiftelsen Fritt Ord dele ut ti årlige kritikerstipender à 200 000 kroner.

Claes Oldenburg, Soft Typewriter, 1963.
Claes Oldenburg, Soft Typewriter, 1963.

Stiftelsen Fritt Ord offentligjorde i dag utlysningen av ti årlige kritikerstipender à 200 000 kroner. Satsningen begrunnes med et ønske om å bidra til å «stimulere og styrke kritikken som en uunnværlig del av norsk journalistikk». Den nye stipendordningen er samlet på seks millioner kroner over tre år. Stipendene kan tildeles kritikere innenfor alle kunstfelter. Kritikere som leverer til dags- og ukemedier vil bli høyest prioritert, og stipendene vil gå til kritikere med norsk offentlighet som målgruppe og norsk som arbeidsspråk.

Det er dessuten mulig for dags- og ukemedier og tidsskifter – og kritikere tilknyttet disse – å søke prosjektstøtte fra Fritt Ord til konkrete kritikkprosjekter.

Fritt Ord begrunner behovet for en satsning på kritikken ved å vise til at medienes kritikkvirksomhet av flere grunner er under press. «Parallelt med det svært høye og på flere områder økende nivået av kulturskaping og kulturinteresse i Norge ser vi at kritikken stagnerer eller reduseres over tid,» heter det i utlysningen, hvor det også tas til orde for at kritikken som sjanger trenger utvikling og fornyelse for å nå flere mediebrukere: «De tradisjonelle enkeltanmeldelsene av enkeltuttrykk må suppleres av kritiske kommentarer, større kritikkbidrag – og andre former for nytenkende, sjangerutviklende kritikk.»

– Vi setter stor pris på at Fritt Ord tar initiativ til å styrke den offentlige diskusjon av og refleksjon rundt kunst i Norge, sier Ida Habbestad, styreleder i Norsk kritikerlag, i en pressemelding.

– At Fritt Ord ønsker å bidra med en såpass omfattende satsning, parallelt med at det også er kommet en økning i stipender fra det offentlige, gir ikke bare en unik mulighet for at enkeltkritikere kan bruke mer av sin tid på å være frie og uavhengige fagstemmer. Det er også en anerkjennelse av behovet for denne offentlige samtalen, og gir et viktig signal til samfunnet vårt om at det er viktig og nødvendig med gode tiltak for å sikre dette ordskiftet, sier Habbestad.

Læserindlæg