Hold av datoen: Kunstkritikk Live i samarbeid med Nasjonalmuseet, Oslo den 22. mars: «Kunstkritikk på museet: #metoo i kunstfeltet».

Arbeidsgruppen mot diskriminering og maktmisbruk, avd. Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo består av: Ane Graff, Hanan Benammar, Liv Bugge, Marianne Heier, Stine Hebert. Gruppen har tatt initiativ til prosjektet Between the Lines – en utstilling av 118 riso-printede plakater. Utstillingen åpner i Resepsjonsgalleriet på KHiO, lørdag 10. februar 2018 kl. 14:00, og står til lørdag 17. februar. Teknisk assistanse ved Kunsthøgskolens Riso-workshop av Gabrielle Paré og Vibeke O’Rourke.

Kunststudenter, kunstnere og personer som jobber i kunstfeltet oppfordres til å dele sine historier på epostadressen kunstmetoonorge@gmail.com.

Deltakende kunstnere:

Elise Adamsrød, Hedda Amundsen, Andrea Arroyo, Marie Askeland, Katharina Barbosa, Amelia Beavis-Harrison, Eyolf Befring & Øyvind Johansen Lind, Hanan Benammar, Johan Urban Bergquist, Emilie de Rohan Birkeland, Ragna Bley, Peter Brandt, Jennie Bringaker, Aurora Bratli Brunvoll, Liv Bugge, Brynhild Bye-Tiller, Zane Cerpina, Dorothy Cheung, Jeanette Christensen, Sara Christensen, Kristian Øverland Dahl, Kajsa Dahlberg, Line Solberg Dolmen, A K Dolven, Lisa Edetun, Anders Eiebakke, Ørjan Elias Ebbesen Eikemo, Linda Bournane Engelberth, Marthe Ramm Fortun & Andrea Galiazzo, FRANK (Sille Storihle & Liv Bugge), Marketa Garai, Espen Gleditsch, Helga Gmelin Hussels & Felix Gmelin, Ane Graff, Thomas Grødal, Tarje Eikanger Gullaksen, Emil Gustavsson, Ane Hjort Guttu, Elna Hagemann, Sofie Hagen, Maj Hasager, Elin Glærum Haugland, Sunniva Havstein, Marianne Heier, Berenice Hernández, Saskia Holmkvist, Ellen Synøve Holtskog, Henrik Plenge Jakobsen, Marte Johnslien, Tina Jonsbu, Line Skywalker Karlström, Karin Keisu, Melanie Kitti, Kristine Knapstad, Ane Thon Knutsen, Anne-Liis Kogan, Søren Krag, Kaja Krakowian, Ulf Kristiansen, Kamilla Langeland, Yngvar Larsen, LOCUS (Thale Fastvold & Tanja Thorjussen), Lotte Konow Lund, Njål Lunde, Camilla Løken, Pierre Lionel Matte, Andreas Meinich, Clémence Mérouze, Araiz Mesanza, Eline Mugaas, Therese Myran, Terje Nicolaisen
Louise Vind Nielsen, Vibeke Luther O’Rourke, Amalie Vestergaard Olsen, Linn Olsson, Ina Otzko, Oxymoron (Linda Hærnes & Ida Immonen), Gabrielle Paré, Henriette Pedersen, Kate Pendry, Niels Munk Plum, Martine Poppe, Pål Rees, Vilde Rolfsen, Sara Rönnbäck, Anna Roos, Julija Rukanskaitė, Amina Sahan, Vessna Scheff, Yang Shen, Evelin Sillén, Magnus Sjöbleke, Ingrid Granrud Skaaret, Sigmund Skard, Martin Skauen, SPACEGIRLS, Cesilie Irene Steinaa, Anne Lise Stenseth, Maria Storm-Gran, Elise Storsveen, Linn Svensson, Tegneklubben, Constance Tenvik, Josefine Thuresson, Magnus Tomt, Helene Torp, Linn Cecilie Ulvin, Magnus Vanebo, True Solvang Vevatne, Petrine Vinje, Vilde von Krogh, Gelawesh Waledkhani, Synnøve G. Wetten, Jessica Williams, wlkr, Tzi Li Wong, Lill Yildiz Yalcin



Nyhed 09.02.18

Kunstlivet reiser seg mot maktmisbruk

Arbeidsgruppen mot diskriminering og maktmisbruk på Kunstakademiet i Oslo: Liv Bugge, Stine Hebert, Hanan Benammar og Marianne Heier. Ane Graff var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Ina Hagen.

Lørdag den 10. februar åpner Between the Lines på Kunstakademiet i Oslo, en utstilling med 118 kunstnere som bruker plakatkunst i kampen mot diskriminering og maktmisbruk i kunstlivet. Samtidig går en gruppe kunstnere ut på Facebook og oppfordrer kunststudenter, kunstnere og personer som jobber i kunstfeltet til å dele sine metoo-historier.

Kunstkritikk møtte arbeidsgruppen bak Between the Lines – kunstnerne Hanan Benammar, Liv Bugge og Marianne Heier, samt Kunstakademiets dekan Stine Hebert – noen dager før åpningen, mens plakatproduksjonen nærmer seg slutten. Ferdigprintede plakater ligger i bunker utover alle ledige flater på Kunsthøgskolens grafiske verksted. Sammen med verksmestre Gabrielle Paré og Vibeke O’Rourke, inspiserer de resultatet fra risografen, en digital kopieringsmaskin som teknisk befinner seg et sted mellom en offset-printer, silketrykk og en laserkopimaskin.

– Kanskje jeg liker den første versjonen vi prøvde bedre enn denne, sier Liv Bugge, mens hun holder to versjoner av sitt eget bidrag opp mot hverandre. O’Rourke og Stine Hebert er enige. Plakaten viser et motiv i blått med det finmaskede rasteret godt synlig, som er typisk for riso-prints. Plakaten viser en arm som standhaftig løfter en kule-formet gjenstand opp i luften. Stiliserte stråler får kuleformen til å skinne.

Liv Bugges bidrag til Between the Lines. Foto: Ina Hagen.

Alle plakatene er innkommet etter en open call og produseres på samme måte, i enten blå, rød, gul eller svart. Lørdag presenteres resultatet i salong-stil i kunsthøgskolens resepsjonsgalleri.

– Vi ønsket å motivere til handling, men på en måte som er positiv og fylt med humør. Utstillingen skal ha en viss pønk-energi: rask produksjon, klart budskap, et format som enkelt lar seg distribuere. Det viktige er å materialisere en tid og en bevegelse. Og å øke bevisstheten, sier Hanan Benammar til Kunstkritikk.

En viktig samtale

Between the Lines kommer i kjølvannet av den globale bevegelsen #metoo, det internasjonale kunstfeltets #notsurprised og parallelle aksjoner i det nordiske kulturfeltet, blant annet #stilleforopptak i det norske film-, tv-, og teatermiljøet og #konstnärligfrihet i det svenske kunstmiljøet. Alle initiativene dokumenterer maktmisbruk og trakassering.

Fra venstre: Marianne Heier, Hanan Benammar, Stine Hebert og Liv Bugge. Foto: Ina Hagen.

Et tilsvarende initiativ i det norske bildekunstfeltet savnes, men kan være under oppseiling med Facebook-gruppa Fugletitting, der anonyme historier av metoo-karakter fra den norske kunstscenen deles. Initiativtakerne bak gruppen, blant andre Hanan Benammar, Anna Ihle, Sara Rönnbäck, Idun Baltzersen og Amber Ablettmen, har også oppfordret folk i kunstlivet til å dele sine historier via epost. Arbeidsgruppen understreker at Between the Lines er noe annet:

– Metoo har gjort samtalen om maktmisbruk og trakassering til et emne en naturlig kommer i snakk om over middagsbordet. Denne viktige samtalen har blitt ufarliggjort. Kunstnere er en yrkesgruppe som er i kontakt med mange ulike institusjoner, oftest alene uten et godt støtteapparat. Derfor er det viktig for oss å trekke samtalene inn i en offentlig debatt og i tilknytning til et institusjonelt rammeverk, for å synliggjøre mekanismene som reproduserer og muliggjør maktovergrep, sier Marianne Heier til Kunstkritikk.

Gruppen har valgt å knytte Between the Lines til en bredere, tverr-historisk, feministisk kamp for rettigheter.

– Retorikken vi har sett i diskusjonen av metoo er ekstremt hetero-normativ. Men trakassering skjer på tvers av kjønn, legning, kjønnsuttrykk og nasjonal tilhørighet, selv om den tar forskjellig form. Vi er opptatt av å tilføre en interseksjonell dimensjon til samtalen. Alle tjener på at det tas et oppgjør med maktmisbruk, sier Hanan Benammar.

Verksmestre Gabrielle Paré og Vibeke O’Rourke. Foto: Ina Hagen.

Inkluderende linje

Inspirasjon har de hentet fra See Red Women’s Workshop, et britisk silketrykk-kollektiv som var operativt i årene 1974-1990. Kollektivet trykket opp plakater med tydelig, ofte humoristisk, politisk budskap om tema som likestilling, rasisme, og seksuell frigjøring blant kvinner. Referansen er et ledd i arbeidsgruppens forsøk på å trekke de lange, historiske linjene og kreve strukturelle løsninger på et gammelt problem.

Og bidragene til Between the Lines har praktisk talt rent inn, både fra godt etablerte og unge, nyetablerte kunstnere.

– Vi tok med et siste bidrag som kom inn i dag! Men nå er det helt stopp, det er bare ikke praktisk gjennomførbart å ta imot flere. Vi er veldig glade for at vi har fått inn så mange, gode bidrag helt til godt over deadline, sier en opprømt Marianne Heier.

– Men det er oppsiktsvekkende at arbeidsgruppen vår kun består av kvinner og at de frivillige som hjelper med utstillingen kun var kvinner, inntil i dag. Også blant de deltakende kunstnerne er mennene i et klart mindretall, sier hun.

Bidrag til Between the Lines. Foto: Ina Hagen.

Arbeidsgruppen har lagt seg på en inkluderende linje og alle de innsendte bidragene vil kunne sees i utstillingen. Kunstnere som kjenner tilhørighet og sympati med saken ble oppfordret til å delta, også de som ikke har direkte tilknytning til kunstakademiet.

Fra samtale til handling

Hva kan Between the Lines bidra med i den pågående kampen mot diskriminering og maktmisbruk?

Metoo var katalysatoren som gjorde samtalen mulig i den formen den har i dag, slikt sett har den fungert opplysende. Men det er fortsatt en vei å gå fra slike private samtaler, til strukturell endring, fastholder Marianne Heier. Stine Hebert utdyper:

– Vi ser utstillingen som et ledd nettopp i dette rommet mellom samtale og handling. Vårt håp er at den bidrar til å gjøre handling enklere. Et helt pragmatisk spørsmål er for eksempel hvilke tiltak som finnes for å sikre studenter mot å bli utnyttet av autoritetspersoner i studiesammenheng. Hvor henvender man seg, hva er prosedyre, osv. Dette må vi samtale om og sikre at alle vet. Utstillingen er en god start på slik bevisstgjøring.

Marianne Heier, Hanan Benammar og Stine Hebert. Foto: Ina Hagen.

Parallelle saker

På Kunsthøgskolen i Oslo, som Kunstakademiet er en del av, behandles flere trakasseringssaker parallelt med Between the Lines. Arbeidsgruppen understreker at det langsiktige arbeidet som denne utstillingen bidrar til ikke har noen direkte forbindelse til disse pågående sakene. Den er likevel en del av den institusjonelle bevisstgjøringen.

– Institusjonene har et ansvar for å lære av samtiden og hele tiden strebe mot å forbedre seg. Ansvarliggjøring handler ikke om enkeltpersoner, men om nødvendigheten av at institusjonene reflekterer over egen praksis. Vi skal sikre at vi har rutiner på plass for å motarbeide diskriminering og trakassering av ulik sort. Som et ledd i det skal plakatene fra Between til Lines bli værende på KHiO etter endt utstilling. De skal henge i kantina og over kopimaskina, i gangen og på kontoret, slik vil vi bidra til at diskusjonen fortsetter. Utstillingen er et første skritt på veien, sier Stine Hebert.

– Dypest sett handler det også om å være tilstede for hverandre, konstaterer Benammar.

– Lørdagens åpning er en sosial og politisk hendelse, mer enn en feiring av kunstutstillingen i seg selv. Noe av det vi har lært av metoo er at vi må stille opp og anerkjenne kollegene våre. Så kom på åpningen! oppfordrer hun Kunstkritikks lesere.

Cesilie Irene Steinaa.

Hanan Benammar.

Line Skywalker Karlström

Ane Hjort Guttu.

Brynhild Bye.

FRANK.

Amelia Beavis-Harrison.

Henriette Pedersen.

Henrik Plenge Jakobsen.

Gelawesh Waledkhani.

Marianne Heier.

Sara Christensen.

Ane Graff.

Marte Johnslien.

Tarje Eikanger Gullaksen.

Camilla Løken.

Kajsa Dahlberg.

Marthe Ramm Fortun, Andrea Galiazzo.

Jeanette Christensen.

Lotte Konow Lund.

Pål Rees.

Eline Mugaas.

Jennie Bringaker.

Liv Bugge.

  1. Kommentar fra Kristian Skylstad

    You couldn’t be more right Victoria, and I praise your input.

    https://vimeo.com/191817381

  2. Kommentar fra Victoria Browne

    As a foreigner living in Norway for the past two years, I am currently struggling with the agreeable nature of Oslo’s artists, critics and audience in engaging with the contemporary arts and the troubling malaise of artists’ self-determination in a society that promotes conformity. Maybe now in the post-exhibition space of self-reflection I can tentatively voice an alternative opinion to this show, though one that will appear to go against the grain of my fellow artists and colleagues who responded to this open invitation.

    The exhibition was disappointingly crude in its lack of self-awareness by the curators who performed a very successful cultural smokescreen for the benefit of the Kunsthøgskolen i Oslo’s management. By kowtowing to populist dogma on social media, the ashamedly faux collection of agitprops delivered a PR stunt of positive propaganda to Norway’s main stream media; in effect covering up ongoing issues of discrimination which some staff and students at KhiO may still be experiencing.

    KhiO is currently going through a criminal investigation into allegations of historical sexual harassment towards a female student by a male professor. Yet the exhibition failed to acknowledge or attempt to engage in open dialogue about the complexities of gender inequality. Instead, a list of unknown artists were celebrity endorsed by ‘famous female Norwegian artists’ whose sole purpose was to attract the interest of Norway’s main stream media, leading to the perception that KhiO is a fair and equal working environment. It’s attention seeking agenda gate crashed a public space which is actually intended for relevant contemporary art discourse. The calamity of this project was at best a mirror to the social media rhetoric which pervades our everyday experience and at worst a ‘man-bashing’ campaign.

    The lack of self-awareness by white female artists living in one of the most generous state welfare and gender equal societies in the world unfortunately reeks of #WhiteEntitlement. It is in danger of leading to censorship on those individuals who may have alternative points of view, but who choose to keep quiet for fear of reprisals from speaking against populist rhetoric. Without giving greater consideration to the context in which artists exhibit their work, it is not surprising that the message will be lost, twisted or used for spurious alternative agendas.

    Why did the curators not consider an exhibition confronting the impact of social media on society’s future ability to democratically debate? Inviting a group response to an individual’s freedom of expression would be an insightful contribution to the broader #MeToo campaign, a movement that does appear to be making a real impact on gender inequality globally.

Skriv et indlæg
Navn (kun indlæg under fuldt navn tillades)*:

E-mail (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Læserindlæggene er en vigtig del af Kunstkritikk. Vi er derfor meget glade for at du bidrager til vores læserforum. Vi beder alle følge vanlige regler for høflighed. Husk at du er ansvarlig for dine egne indlæg. Vi godtager derfor kun indlæg under fuldt navn.

Redaktionen læser ikke indlæg før publicering, men følger debatten fortløbende. Vi forbeholder os ret til at fjerne indlæg som er usaglige, indeholder personangreb eller som vi af andre grunde finder upassende. Dette sker uden forhåndsvarsel, og efter skønsbaserede vurderinger foretaget af redaktionen. I læserindlæg godtages kun tekst, ingen billeder, video, html-kode el. lign. Lykke til med debatten!