Trash og fotball

Et par utstillinger i Bergen har fanget interessen min den siste tiden. Amerikansk trash-estetikk og eksperimentell fotballtrening er sentrale stikkord i disse.

Et par utstillinger i Bergen har fanget interessen min den siste tiden. Amerikansk trash-estetikk og eksperimentell fotballtrening er sentrale stikkord i disse.

With us against reality, or against us!, Galleri s.e
5. november 18. desember
“Please find a small wooden norwegian table and please paint it completely white and when it is all white and the paint is dry please pour about 5 cups of silver glitter in the middle of the table (…)”
Slik lyder deler av instruksjonen Terence Koh har gitt kuratorene bak With us Against Reality, or Against us!. Instruksjonen står skrevet med tusj på veggen bak det hvite bordet med glitteret. Da jeg besøkte utstillingen dagen etter åpningen hadde glitteret spredt seg delvis utover gulvet og møtte meg helt ute på trappen utenfor galleriet.

På lignende vis sprer det ene verket seg over i det andre hele tiden i denne utstillingen. Hele utstillingen er et tettpakket og overfylt visuelt og auditivt bombardement, med glorete farger, dopreferanser, søppelestetikk og homoerotikk. Det blir nærmest umulig å skille den ene kunstneren fra den andre. Installasjoner, tegninger, fotografier, skulpturer og videoer fra en imponerende lang liste med kunstnernavn er presset sammen og tett montert som i en salongutstilling fra helvete. Noen kjente navn peker seg imidlertid ut i mylderet, som Bjarne Melgaards bilder, plassert på gulvet i kjelleren, eller et fotografi av Mike Kelley og Paul McCarthy.

Det er nettopp det overveldende i både virkemidler, mangfold og ren og skjær mengde som tiltaler ved utstillingen. Et blikk inn i en ung, fortrinnsvis amerikansk, kunstscene hvor det ikke spares på noen midler. Referansene ligger nærmere diverse subkulturer enn kunstverden for øvrig. Jeg blir for eksempel gående å tenke på musikere som Peaches, som med sin ”Fuck the pain away” kunne bidratt med enda et motto for disse kunstnernes blanding av humor, eksplisitt sex, vulgaritet og satire. Gjennomgående er også ”Young and wasted-tematikken”, som vi kjenner fra blant annet Larry Clarks filmer. Det hele fremstår som en visuell mash-up, hvor man pøser sammen tegn og fragmenter fra popkultur og kunst i nye konstellasjoner. With us… er kommet til Bergen og Galleri s.e, etter å ha vært vist på Willy Wonka Inc. i Oslo tidligere i høst, og har allerede fått mye oppmerksomhet. Noen hevder det er en viktig utstilling som vil sette spor i ung norsk samtidskunst i tiden som kommer. Uansett er det en utstilling som er verdt å besøke mens den er i Bergen. Les anmeldelsen av Osloversjonen her på kunstkritikk.no.

Kurt Johannessen, Fotball med meir, Galleri Gathe
30. oktober – 20. november
I sterk kontrast til det vi finner på Galleri s.e er Kurt Johannessens utstilling på Galleri Gathe preget av å være lun, humoristisk og nærmest folkelig tilgjengelig. I Fotball med meir møter vi Johannessen og andre spillere fra Skansemyren Ballklubb, og deres forskningsbaserte fotballeksperimenter og alternative treningsstrategier. Sentralt er blant annet bruk av hesteplaster, nærkontakt med grus, og en rekke sjokoladebaserte produkter, som på mystisk vis får relevans for fotballspillet.

Utstillingen forteller om disse fotballrelaterte historiene gjennom tegninger, fotografier og objekter. Heldigvis har vi også muligheten til å se Johannessens performance fra Bergen Kunstmuseum på video, hvor sammenhengen mellom de utstilte objektene og Skansemyren Ballklubb blir utdypet i en svært morsom foredragsform.

Det er interessant å legge merke til at foredraget ser ut til å være den nye formen til Johannessen. I tillegg til dette prosjektets fokusering på fotball, har jeg hørt han holde performanceforedrag om temaet ”Framtid utan ingenting ein utopia”, under Forskningsdagene i Bergen tidligere i høst. Johannessen leker i disse prosjektene med foredragsformatet, helt ned til de tekniske detaljene, som bruk av ekstremt mange transparenter på overheadprojektoren, og i Fotball med meir med det vi kanskje kunne kalle powerpointpresentasjonens estetikk og fortellerform.

Comments (2)