Julekalender 09.12.18

9. desember – Linn Pedersen

I Kunstkritikks julekalender saumfarer våre egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2018 på jakt etter de mest minneverdige utstillingene, eventene og utgivelsene. I dag: kunstner Linn Pedersen, bosatt i Kristiansand. Tidligere i år hadde Pedersen en separatutstilling på MELK. De senere årene har hun deltatt i utstillinger på Kunstnernes Hus og Kunstnerforbundet i Oslo, Cenart i Mexico City og CCC OD i Tours. I 2017 kuraterte hun og Ann Cathrin November Høibo utstillingsrekken Utsøkt kadaver på Kristiansand Kunsthall i samarbeid med Cecilie Nissen.

 

UTSTILLINGER

Jumana Manna, Mountain, 2018.

Jumanna Manna, A Small Big Thing, 2018, Henie Onstad Kunstsenter

En formsterk og innholdsrik utstilling, med den merkelige forbindelsen mellom frøbanken på Svalbard og den pågående krigen i Syria, fortalt i filmen Wild Relatives, som høydepunktet.

 

Foto: Bomuldsfabriken Kunsthall.

Arkitekt Jonas Majors svevende gangveier mellom Bomuldsfabriken Kunsthall og Kunstarena Torbjørnsbu gruver i Arendal.

Denne massive og elegante konstruksjonen gir en labyrintisk opplevelse av det forlatte gruveområdet bak Bomuldsfabriken, der mørke sjakter og etterlatte maskindeler smelter sammen med furukledte knauser og nye skulkpturer.

 

Marjolijn Dijkman & Toril Johannessen, Reclaiming Vision, 2018, stillbilde fra video.

Marjolijn Dijkman & Toril Johannessen, Reclaiming Vision, 2018, Entreé (Bergen).

Denne halvtimes lange filmen, som tidligere i år ble vist på Munchmuseet i bevegelse og for tiden er å se på galleriet Entreé i Bergen, er et meditativt nærstudie av mikroorganismer og alger i samspill med mikroplast og avfall i brakkvannet der Akerselven møter Oslofjorden. Og musikken av Henry Vega er nydelig.

 

EVENTS

Maaretta Jaukkuri Foundation på Kvalnes i Lofoten. Foto: Audhild Dahlstrøm.

Maaretta Jaukkuri Foundation på Kvalnes i Lofoten

Her må jeg innrømme at jeg har tette bånd til både stedet og styreleder, men kan ikke la være å nevne dette prosjektet. Det generøse bygget, som huser Maarettas kunst- og boksamling stod ferdig i slutten av 2017, og startet sitt gjesteprogram i år med kunstneren Shijo Kato samt professor og journalist Robert Templer. Bygget er tegnet av den finske arkitekten Aslak Limmatainen. Her skal det også arrangeres et seminar under LIAF 2019, som jeg ser frem til.

 

Fra Jennifer Higgies Instagram.

Jennifer Higgies instagramkonto

Skribent og redaktør i Frieze, Jennifer Higgie, introduserer sine instagramfølgere for både kjente og glemte kvinnelige kunstnere fra alle verdenshjørner og epoker. Ett portrett, ett verk og en konsis introduksjon til kunstnerskapet. En reell utvidelse av kunsthistorien.

 

Simon Terrill og Assemble, The Brutalist Playground, 2018. Foto: Mounir Hammoumi.

Assemble og Simon Terrill, The Brutalist Playground, Kunsthall Oslo

Kollektivet Assemble og kunstneren Simon Terrill fylte hele Kunsthall Oslo med skumplastpolstrede rekonstruksjoner av lekeapparater opprinnelig i betong. Dette prosjektet kunne sikkert vært oppført under «utstillinger», men jeg føler det passer bedre her siden jeg opplevde det klatrende på en elefant sammen med min yngste datter.

PUBLIKASJONER

Iain Sinclair, Living with buildings, Profile Books, 2018

Boken var et bestillingsverk fra The Wellcome Collection i London, som også huset en utstilling med samme navn. Sinclair undersøker hvordan bygningene vi beveger oss i påvirker vår mentalitet og fysikk. I kjent stil legger forfatteren ut på vandring og reflekterer over de ofte tilfeldige sammenhengene mellom arkitektur, kunst, byplanlegging og helse.

 

 

Neolithic Childhood. Art in a False Present, c.1930, Diaphanes, 2018

Denne praktutgivelsen har jeg akkurat begynt å lese, mye på grunn av min interesse for kunstnerne Claude Cahun og Hanna Höch, som begge er representert i boken. Neolithic Childhood. Art in a False Present, c.1930 er katalogen til utstillingen med samme navn på Haus der Kulturen der Welt tidligere i år, som tok for seg kunstens posisjon og funksjon i en turbulent mellomkrigstid, en utstilling jeg skulle ønske jeg hadde fått med meg.

 

 

Mary Beard, Kvinder & Makt – et manifest, Gads Forlag, 2018

Jeg leste denne boken tilfeldigvis i dansk oversettelse, men vet at den kom ut på norsk i år. Beard er en av Storbritanias fremste eksperter på antikken og professor på Cambridge University. Med eksempler fra blant annet antikkens litteratur, mytologiske skikkelser og nåtidens kvinnelige politikere demonstrerer hun hvilke strukturelle hindringer kvinner ofte møter i det offentlige ordskiftet.

Skriv et indlæg
Navn (kun indlæg under fuldt navn tillades)*:

E-mail (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Læserindlæggene er en vigtig del af Kunstkritikk. Vi er derfor meget glade for at du bidrager til vores læserforum. Vi beder alle følge vanlige regler for høflighed. Husk at du er ansvarlig for dine egne indlæg. Vi godtager derfor kun indlæg under fuldt navn.

Redaktionen læser ikke indlæg før publicering, men følger debatten fortløbende. Vi forbeholder os ret til at fjerne indlæg som er usaglige, indeholder personangreb eller som vi af andre grunde finder upassende. Dette sker uden forhåndsvarsel, og efter skønsbaserede vurderinger foretaget af redaktionen. I læserindlæg godtages kun tekst, ingen billeder, video, html-kode el. lign. Lykke til med debatten!